Kystkrafta.no

Svakheter med dagens planlegging av nettinvestering

Foto Steinar Melby

Dagens metode for planlegging av nettinvesteringer har fungert godt i mange år, og sørget for balansert utbygging av godt dimensjonert kraftnett i hele landet. Ved større oppgraderingsbehov samarbeider Statnett med de regionale nettselskapene om planleggingsprosesser. Slike prosesser er krevende, og kan pågå i flere år.

Som grunnlag for planene forsøker nettaktørene å skaffe best mulig oversikt over fremtidig kraftbehov, planer for utbygging av ny fornybar, fornyingsbehov i gamle linjer etc. og forsyningssikkerhet. Når ulike alternativer for tiltak i sentralnettet veies opp mot hverandre, vurderes i hovedsak Statnetts beregnede kostnader ved tiltak opp mot Statnetts beregnede gevinster.

Se også debattinnlegg om saken i Teknisk Ukeblad

Samfunnsøkonomi må vektlegges

Dagens vurderingsmetode er for snever, og vil i utgangspunktet ikke ta inn over seg eksterne gevinster og inntekter i særlig grad, eksempelvis gevinsten av at Equinor utvikler og leverer nye fremtidsrettede produkter fra Tjeldbergodden i fremtiden, eller at det kan realiseres et fornuftig antall nye landbaserte oppdrettsanlegg i et av de sterkeste produksjonsområdene i Norge osv. Selv om verdiene fra slike industrielle satsinger overgår Statnetts negative nytte flerfoldige ganger, så blir forholdet i svært liten grad vektlagt ved dagens vurdering av alternativer. På den måte kan man på mange måter si at Statnetts planleggingsregime setter bom for mange av planene og mulighetene som må realiseres for å lykkes med omstillingen. Dette er på ingen måte ment som kritikk av Statnett, men av at metodene som benyttes er avleggse.

For vår region er dagens nettsituasjon utfordrende, blant annet som følge av omfattende elektrifisering av ferger og omlegging og utbygging av ny industri. I den forbindelse pågår en prosess for planlegging av fremtidens nett som i følge nettselskapene skal løse regionens behov for de neste 40-50 år. Prosessen har pågått i flere år, og er i hovedsak gjennomført i regi av Statnett sammen med nettselskapene i regionen. Du kan lese mer om prosessen her.

Nettselskapene har god kompetanse på utbygging og drift av nett, men er ikke nødvendigvis de aktører som sitter med den beste innsikt i industriens planer, omstillingsbehov, teknologiutvikling og næringsutviklingsmuligheter. Disse forhold har svært stor betydning for utvikling og nettbehov. Det har tidligere blitt fremlagt løsningsforslag fra Statnett, som gir en klar indikasjon på at dagens planleggingsmetoder er avleggse.

Nye tider krever nye metoder

I regionen vil mange aktører utvikle ny industri eller foreta omlegging til mer bærekraftig drift raskt. Dette medfører svært store behovsendringer på meget kort tid, og i et område som vårt, der nettkapasitet allerede er sterkt begrenset, er det en stor utfordring at beslutningsmetodene for nettutbygging ikke tar inn over seg de spesielle tider vi står overfor. Videre tar det også svært lang tid å bygge ut nytt nett, og denne problemstillingen kan medføre at nødvendig omstilling og utvikling ikke kan realiseres.

Det vil selvsagt hefte usikkerheter omkring fremtidig kraftforbruk. Dersom det investeres for lite, så vil dette utvilsomt begrense muligheten for lønnsom elektrifisering og industriutvikling. I regionen vår opplever vi tendenser til dette i dag, og vi kan ikke akseptere at vi vil få en tilsvarende situasjon straks planlagt utbygging er sluttført.

Utbyggingsalternativer i sentralnett kan få avgjørende betydning for utviklings- og omstillingsmulighetene i en hel region. Slike investeringsbeslutninger må derfor løftes opp, og vurderes i et samfunnsøkonomisk perspektiv, mer likt metoder som brukes ved investering i større veiprosjekter. Regjeringen har nettopp nedsatt et utvalg som skal se nærmere på hvordan planleggingen av fremtidens nett gjøres, Nakstad-utvalget.

Vi må ikke bli den siste regionen som planlegges med avleggse metoder.

En sterkt sentralnettspunkt til kysten vår vil:

  • sikre fortsatt utvikling og vekst i sentrale industribedrifter
  • gi økte inntekter som følge av økt produksjon
  • utløse flere store nye investeringsprosjekter
  • skape mange nye fremtidsrettede arbeidsplasser
  • medføre en betydelig CO2-reduksjon
Foto: Steinar Melby