Kystkrafta.no
Kystkrafta

Tre grunner til at vi trenger oppgradert kraft mellom Hustadvika og Trondheimsleia

I over 40 år har kysten på Nordmøre vært blant de viktigste regionene for verdiskaping i Norge. Det vil vi fortsette å være. Men vi trenger kraft. Og vi trenger kraften nå.

Verdiskapingen kommer ikke av seg selv. Arbeidsplassene kommer ikke av seg selv. Omstillingen kommer ikke av seg selv. Men felles for alt er stabil tilgang på kraft. Her kommer tre grunner til at vi trenger oppgradert kraft mellom Hustadvika og Trondheimsleia.  

Sjømat 

I området produseres 13% av all oppdrettsfisk i Norge. Vi har teknologien og kompetansen til å sikre at fisken produseres med lavest mulig energibruk, slik politikere og andre ønsker. Et sterkt cluster for hele verdikjeden er etablert, og sikrer kortreiste løsninger for det som kreves. Skal vi realisere potensialet som ligger der, er vi avhengig av sterkere nett og mer kraft der hvor virksomheten faktisk skjer – langs kysten.  

Politikerne vil øke satsingen på tang og tare. Vi er klare fra Trondheimsfjorden til Romsdalsfjorden for å lage nye ingredienser og fange CO2. Gassen fra Tjeldbergodden kan utvikles til miljøvennlig fiskefôr og bioproteiner. Vi har også planer om å utnytte skogen til utvinning av bærekraftige ingredienser til fiskefôr.  
 
Men, storstilt taredyrking, bærekraftig fôrproduksjon og satsing på mange nye arter, krever kraft.   
 
På kyststrekningen mellom Trondheimsfjorden og Romsdalsfjorden finnes Norges ledende klynge innen oppdrettsservice. På Tjeldbergodden produserer Lumarine rensefisk, postsmolt til matfiskprodusenter på bærekraftig vis, og snart kan de produsere settefisk av torsk. På Averøy satses det stort på landbasert oppdrett. 
 
Og, mens regjeringen varsler en dobling i hydrogensatsingen, har Smøla-bedriften Promek utviklet en etterlengtet løsning på hydrogendrevne arbeidsbåter for oppdrettsindustrien. Fartøy med elektrisk drivkraft er utviklet og bygd lokalt, og er allerede i bruk. Skal vi kunne realisere fremtidens grønne servicefartøy og bærekraftig fisk- og fôrproduksjon, trenger vi energi og nett til kysten. 

Ny fornybar energi 

Ikke bare har vi olja. Vi har også sola, vinden, kysten og havet. Vi har verdiskapingskompetansen og utviklingsmulighetene. Vi er klare for å kutte utslipp og øke CO2-opptaket på en måte som omstiller Norge og tilrettelegger for grønn, bærekraftig vekst, slik politikerne vil. Men da trengs det altså kraft til kysten. 

På Smøla kan vi doble produksjonen av vindkraft. Når vindparken oppgraderes med større og færre møller, kan vi supplere energiproduksjonen med solenergi og gjenbruke arealer og infrastruktur. Når arbeidsplassene i olja blir færre, vil havvind kunne bli en ny, viktig næring. 
 
På Frøyabanken kan vi satse stort på havvind, men manglende kapasitet i nettet truer både videreutvikling av vindparken og andre fremtidige energiprosjekter på kysten vår.  

Grønne og energieffektive datasentraler, og storskala battericelleproduksjon er nok en mulighet for regionen vår. Forholdene ligger til rette. Vi har kompetansen, men vi trenger tilgang til fornybar kraft. 
 
Skal vi øke tilgangen til grønn kraftproduksjon og grønne arbeidsplasser? Ja, da må nettkapasiteten langs kysten vår bygges ut. 

Industri 

Olje og gass har i 50 år skapt verdier, velstand og vekst for Norge. Nå skal industrisamfunnet omstilles. Vi må bygge nye næringer på skuldrene av de eksisterende. Hele kystregionen fra Hustadvika til Trondheimsleia er klar til å bidra, og akkurat her ligger det til rette for vekst i nye næringer.  

Metanolfabrikken på Tjeldbergodden er den største metanolfabrikken i Europa. Det er også en av verdens mest energieffektive metanolprodusenter, med lave CO2-utslipp per tonn. Den årlige eksportverdien er mer enn 2 milliarder kroner. Ved å bygge om eller elektrifisere, kan CO2-utslippene reduseres med opptil 300 000 tonn. Men det krever kraft – opptil 180 MW. 

Dette er bare ett av flere eksempler: Vi kunne for eksempel også nevnt produksjon av blått hydrogen – hydrogen med karbonfangst og -lagring. Eller, at Tjeldbergodden er Norges eneste ilandføringssted for å utnytte spillvarmen til marin produksjon. 

Kysten trenger kraft 

Felles for alt er behovet for kraft. Skal vi kunne yte vårt bidrag til den nødvendige omstillingen, kreves et krafttak til kysten. Vi trenger mer fornybar energi, og vi trenger transportårer for kraften.  

Skal vi sikre vekst, arbeidsplasser og verdier for samfunnet også i årene som kommer, trenger vi en storstilt satsing på grønne arbeidsplasser. Vi har naturressursene og kompetansen. Potensialet er stort.  
 
Vi trenger en ny kraftlinje på 420kV til ytre Nordmøre – slik kan vi omstille regionen, skape nye grønne arbeidsplasser og ny fornybar kraft.