Equinor Tjeldbergodden
Equnior Tjeldbergodden
Industrieventyret i Midt-Norge
Historien om Tjeldbergodden startet med utbyggingen av Heidrun-feltet i Norskehavet på 90-tallet. Heidrun var ett av de første olje- og gassfeltene som ble satt i produksjon på midtnorsk sokkel, og hvor eksportrør for naturgass fra Norskehavet og til markedene i Europa ennå ikke var etablert.
Som følge av strenge krav til miljø og økonomi, ble det for førstegang i norsk industrihistorie besluttet at naturgassen skulle føres i land til Norge og omformes til metanol gjennom storskala industriell videreforedling.
Og det skulle skje på Tjeldbergodden. Åpningen av anlegget 5.juni 1997 markerer starten på et midt-norsk eventyr, som fortsatt har stor nasjonal betydning. I dag består anlegget av et metanolanlegg, en gassmottaksterminal og et luftseparasjonsanlegg. I tillegg brukes overskuddsvarme til landbasert biologisk produksjon.
Metanolanlegget er det største i Europa
Metanolanlegget får tilførsel av gass fra Heidrun-feltet påHaltenbanken via den 250 kilometer lange rørledningen Haltenpipe. Gassen brukes til å produsere om lag 900 000 tonn metanol hvert år.
Det betyr at anlegget i dag står for omtrent 25 prosent av den totale metanolproduksjonen i Europa og om lag 10 prosent av forbruket.
Nærheten til Trondheimsleia gjør at metanolen kan fraktes sikkert og effektivt via sjøveien til kunder i Europa og det globale markedet for øvrig. Der blir metanolen benyttet som råstoff i ulike kjemiske produksjoner, som til slutt ender opp i en rekke produkter vi omgir oss med til daglig (laminat, maling, silikon, bildeler, sponplater, sofaputer etc.). Metanol kan også benyttes som drivstoff.
Equinor Tjeldbergodden sysselsetter ca. 160 personer inkl. lærlinger, samt 120 kontraktører. De ansatte på Tjeldbergodden har høy industriell prosesskompetanse innenfor en rekke fagområder.
Tjeldbergodden skaper merverdier
En ringvirkningsanalyse (www.equinor.com/no/nyheter/20240828-okte-ringvirkninger-fra-equinor-i-norge) som Kunnskapsparken i Bodø utarbeidet for Equinor i 2024, viser at industrianleggene på Tjeldbergodden skaper betydelige ringvirkninger - også nasjonalt.
Kun i 2023 bidro Tjeldbergodden med en nasjonal verdiskaping på 987 mill. kr. Dette kommer i tillegg til verdien av de solgte petroleumsproduktene. 94% av leveransene til industrianleggene var fra norsk leverandørindustri og utgjorde 737 millioner kroner i 2023.
Utslippskutt gir nye muligheter lokalt
Et fremtidsrettet og grønt utviklingsperspektiv er det langsiktige målet Equinor har for metanolanlegget på Tjeldbergodden. Utviklingsplanen for Tjeldbergodden tar for seg utslippsreduksjoner, muligheter for bruk av lavkarbon råstoff, ny teknologi/lavkarbon produksjon og lavkarbon produkter.
Planen inkluderer CCU, CO2 til bruk i produksjon i kombinasjon med grønt hydrogen for grønn metanolproduksjon. I tillegg pågår det flere regionale initiativer.
Equinor ser forretningsmuligheterinnen CO2-råstoff og produkter, samt et potensial for en unik symbiose mellom olje- og gassindustrien og biologisk produksjon. Et langsiktig mål er å produsere grønn metanol uten utslipp.
Klimaambisjoner, EUs e-fuel-reguleringer, rammebetingelser i Norge, tilgang til strøm (nett) og strategisk samarbeid er alle faktorer som påvirker overgangen til en lavkarbonfremtid på Tjeldbergodden. (www.equinor.com/no/energi/tjeldbergodden)
Lavkarbonfremtid krever kraft
Tjeldbergodden er fortsatt det eneste industristedet i Norge hvor norsk naturgass videreforedles industrielt i stor målestokk. Her finnes både teknologien og kompetansen som skal til for å lykkes med overgangen til en lavkarbonfremtid.
En viktig forutsetning for at anlegget på Tjeldbergodden skal kunne videreutvikle det midt-norske industrieventyret og lykkes med sin omstilling, er at de sikres et sterkere kraftnett og tilgang på nok kraft.
Årlige CO2-utslipp: 230 000 tonn
Sysselsetting og ringvirkninger
Direkte: 158
Eier: Equinor og Conoco Phillips Skandinavia